Drifting er en motorsport som omfatter både fart, spenning, opptreden og stil, og går kort fortalt ut på at sjåføren kontrollert sladder bilen gjennom svingene på en bane. Sjåføren overstyrer med vilje, slik at bakhjulene på bilen, som har bakhjulstrekk, mister grepet mot underlaget. Samtidig forsøker sjåføren å beholde kontrollen etter beste evne, og bedømmes etter smidighet, stil og gjennomførelse. Dommerne bedømmer også bilens vinkel, hastighet og driftelinje gjennom svingene på banen. Vinkelen til bilen i forhold til kjøreretningen skal være så stor som mulig, og er ofte så krapp at forhjulene peker i motsatt retning av svingen.
Hastigheten skal være så høy som mulig, og selv om drifting ikke er et kappløp, kan høy fart gi ekstra poeng og lav fart minuspoeng. Driftelinjen er definert som den ideelle ruten bilen må følge gjennom banen, og blir i forkant bestemt av dommerne. Såkalte ytre «clipping zones» og indre «clipping points» markerer hvor ruten går, og her er poenget å komme nærmest mulig markørene uten å være borti med bilen. Artisteri er selvsagt også en del av vurderingen til dommerne, og jo mer jublende respons fra publikum, jo bedre. Jevn drifting, dristig tempo og høyt engasjement belønnes, og røyk og hvining rundt hjulene hjelper også på poengsummen.
Driftings historie og popularitet
Drifting er en relativt ung sport, og den øker jevnt i popularitet. Moderne drifting ble født i Japan på 1970-tallet, da den kjente motorsyklisten Kunimitsu Takahashi byttet ut tohjulingen til fordel for firehjulinger, og utviklet mange av teknikkene brukt i drifting i dag. Han blir derfor med rette ofte kalt «driftingens far». Den rå kraften og spenningen engasjerte publikum, og en ny sport var født. Det var imidlertid en annen person som med tiden ble kronet «kongen av drifting», nemlig den japanske racerbilføreren Keiichi Tsuchiya, som var med på å popularisere drifting. Han var redaksjonell konsulent for den japanske tegneserien Initial D, først utgitt i 1995, som fikk enorm internasjonal suksess. Serien omhandler ulovlig gatebilløp i Japan, og da spesielt drifting, og åpnet verdens øyne for motorsporten. Drifting ble også omfavnet i filmen The Fast and the Furious: Tokyo Drift, der hovedpersonen roter seg inn i det harde drifting-miljøet i Tokyo. Sporten har i tillegg fått mye fokus gjennom en rekke bilrelaterte data- og konsollspill, hvor drifting-teknikkene blir flittig brukt. Et av de første drifting-løpene utenfor de japanske øyer ble arrangert i 1996 av det japanske drifting-magasinet Option i Willow Springs International Motorsports Park i California. Siden har engasjementet rundt motorsporten eksplodert over hele verden, med årlige mesterskap i Nord-Amerika, Australia, Asia og Europa, med USA i spissen.
- Opprinnelse i Japan på 1970-tallet
- Først utviklet av Kunimitsu Takahashi
- Ofte forbundet med ulovlig gatebilløp
- Japanske bilmerker som Nissan, Subaru, Toyota og Mitsubishi er overrepresentert i sporten
Hva er det med denne sporten som er så fascinerende at den har spredt seg fra Japan over hele verden, til og med til lille Norge? Mange sier at drifting er den mest publikumsvennlige motorsporten, fordi den er dramatisk, variert og engasjerende. Showfaktor utgjør en stor del av sporten, der voldsom kjørestil, lukten av brente dekk, røykskyer og motorbrøl tiltrekker tilskuere. Sjåføren får i stor grad mulighet til å vise fram sin personlige kjørestil, og den skal gjerne være aggressiv og ekstrem.
At drifting omtales som en av de tøffeste bilsportene, og at det kobles til Japans ulovlige gatebilmiljø, gjør nok sporten ekstra spennende for mange. Drifting har i lang tid vært populært også i Norge, men det var ikke før i 2006 at Norges første organiserte drifting-løp ble arrangert. En av Norges mest profilerte førere er Fredric Aasbø fra Ski, som i løpet av sin karriere har vunnet en rekke mesterskap over hele verden. Han ble i 2015 tildelt den prestisjetunge prisen «FIA’s Driver of the Year» for Norge, og ble i 2016 verdensmester i Long Beach i USA. Aasbø er hovedkarakter i Dagbladets web-TV-serie «Rånern fra Ski» fra 2011, der du kan følge livet hans både på og utenfor bilbanen.
- Kenneth Moen, Kenneth Groth og Fredric Aasbø er blant Norges mest kjente drifting-førere
- Norges Bilsportforbund står for regelverket for drifting i Norge
- Sjekk gatebil.no eller bilsport.no for mer informasjon
