Hvert eneste år besøkes norske gatebilfestivaler av over 80 000 norske- og internasjonale bilentusiaster. Selv om gatebil ble populært allerede på 90-tallet, besøker stadig fler interesserte de ulike gatebilfestivalene hvert eneste år. Med eldre og stilige biler og mange spennende mennesker som samles hvert år, er det ikke rart at miljøet rundt gatebil stadig vokser. I begynnelsen var gatebilfestivalene mer preget av å være ordinære biltreff, der entusiaster kunne møte hverandre, dele sin kunnskap og ikke minst vise fram sine originale gatebiler.
Det var vanlig å bo i campingvogner, busser og telt for å kunne være tilstede og overnatte en hel helg. Slike gatebiltreff var også vanlige i Sverige, slik at bilinteresserte i hele Skandinavia kunne møtes for å ta del i slike sosiale sammenkomster. I tillegg til eiere av gatebiler i ulike fasonger, var det også en stor pågang fra publikum som ville se de ulike gatebilene og ikke minst ta del i festlighetene rundt denne festivalen. Det ble etter hvert også rom for ulike konserter og andre festlige aktiviteter, som blant annet forskjellige kåringer av gatebiler i ulike kategorier. Etter hvert endret gatebiltreffene seg til å omfatte mer enn bare gatebil, og ble derfor definert som festivaler.
Fra gatebiler til løpsbiler med hestekrefter
Opprinnelig var gatebiltreffene preget av gatebiler med trimpotte og ikke minst senkefjærer. Det var derfor mer fokus på utseende enn det var på motor og fart. De klassiske gatebilene ble gjerne dominert av Audi S2, BMW M3 og ikke minst Sierra Cosworth, som gjerne var chiptrimmet. Det ble etter hvert stadig mer vanlig å bygge om bilene, slik at de inneholdt både veltebur og annet sikkerhetsutstyr, som ofte ble benyttet på løpsbiler. Med hestekrefter i sving, ble det selvfølgelig mer fokus på kappløp og andre løp. Svenske Hans Dahlbäck deltok med sin VW Golf 4×4 i 2 000, en gatebil med opp mot 1 000 hester. På denne måten ble stadig flere bilentusiaster motiverte til å forbedre, og ikke minst bygge om, sine biler slik at de kunne ta del i konkurransen om beste gatebil på lik linje med Dahlbäck. Gradvis ble det mer vanlig at deltakerne deltok med biler med opp mot 700-800 hester. Senere gateregistrerte norske Magnor Mydland sin Ford Granada med hele 2 000 hester. Med store hestekrefter i sving på de ulike norske festivalene, er det ikke rart at gatebilløp stadig ble mer vanlig. Klassiske og ombygde gatebiler gikk aldri av moten, og er fremdeles den store tendensen på de ulike gatebilfestivalene rundt om i Norge og Skandinavia.
- Skandinaviske gatebilfestivaler oppsto på 90-tallet
- Gatebilfestivaler omfatter alt fra klassiske gatebiler til løpsbiler
Med racerbiler oppsto andre former for bilkjøring, som ble svært så populært. Også publikum krevde sitt, og du kunne se tendenser til sladding på de ulike gatebilbanene. Senere kom også drifting på banen i Norge, og det ble laget ulike heat der det foregikk frikjøring for de ulike driftingbilene. Selvfølgelig ble det etter hvert også lagt vekt på premiering av de stiligste bilene, som ofte ikke deltok i løp som de andre gatebilene gjorde. Med bilutstilling på gatebilfestivalene, ble det til enhver tid etablert en jury for å bedømme hvilken gatebil som var den fineste. Gatebilene blir i dag stilt ut i ulike klasser, der både styling, utseende, merker og tuningbiler kategoriseres i forskjellige klasser, der samtlige blir verdsatt likt. I tillegg finner du klasser som retro, veterans, sportsbiler, Amcar, flotteste motorrom, klubb og flotteste stand. Med flere treff i året, samles entusiaster innen gatebiler og motorsport i Norge. Stadig flere utenlandske bilentusiaster og biler har siden 2 000-tallet besøkt norske gatebilfestivaler. I tillegg til svensker, kommer det også besøkende fra England. Andre land i Europa er også representert, og deltar gjerne også i konkurranser og løp. Gatebilfestivaler er i dag veldig populært, og fører til at utallige bilentusiaster møtes flere ganger i året.
- Sladding ble en stil
- De stiligste bilene blir premiert i forskjellige klasser
